Livet sammen med en gravid - Fra en manns perspektiv
Dette er skrevet av min samboer, M:
Mange lurer på hvordan det er å bo/leve sammen med en gravid, og jeg
vil påpeke at dette er bare min situasjonsbeskrivelse på det og overhodet ingen
fasit. Årsaken til dette er at jeg mener med bakgrunn av hvor forskjellige personligheter
mennesker har, vil alle bli påvirket forskjellig av de hormonelle forandringene
som skjer i den gravides kropp. Selv om det ikke finnes noen fasit, virker det
å være generelle likhetstrekk som går igjen;
·
Humørsvingninger (Disse kan
variere fra glad, trist, lei, lykkelig, etc i løpet av noen sekunder)
·
«Cravings» (Her kan man få
ulike ønsker som vil variere i løpet av graviditeten, selv om sjokolade virker
å være en av tingene man aldri kan få for mye av) J
·
Irrasjonalitet (Dette henger
nok mye sammen med at kvinner tenker ofte mer med følelser enn logikk, og når
man får en overload av hormoner som forstyrrer følelsene kan det rasjonelle bli
tapt litt i løpet av en diskusjon. Og disse diskusjonen vil komme, hvordan man
som mann skal håndtere dette er vanskelig. Bare husk at den personen som du
forelsket deg i, og som du elsker, er der stadig og vil komme tilbake som en du
bare elsker enda mere når hun har gitt dere deres barn. Så bit tennene sammen,
vit at det hun sier er ikke noe hun mener, men hun kan bare ikke kontrollere de
hormonelle forstyrrelsene som tar overhånd. Et lite tips til dere kvinner,
dersom dere i etterkant klarer å se det som dere gjorde var galt, vær så snill
å innrøm dette og si unnskyld til deres mann, det kan lege mer enn mye annet.
Det samme gjelder selvsagt også for deres mann, dersom han skulle si ting han
ikke mener i «kampens hete».)
Det sikkert mange av dere lurer på er hvordan man skal håndtere og
takle en slik dramatisk endring av en persons væremåte. Det eneste jeg vil råde
dere til er å elske denne personen enda mere enn dere har gjort tidligere,
prøve å være der for dem når de trenger det, men det er også viktig å sette
grenser å si nei. For noen ting som blir ønsket er ikke helt innenfor det som
man bør akseptere.
I løpet av graviditeten som min kjæreste og jeg har, så har vi hatt
flere opphetede diskusjoner. Om jeg har handlet riktig i disse er vel
diskuterbart, men med det faktum at vi stadig klarer å holde ut hverandre må
være et tegn på at vi gjør noe riktig J
noe som jeg er utrolig takknemlig for! For jeg kunne aldri ha tenkt meg
eksistens uten de to kjæreste og viktigste i mitt liv. Selv om vårt barn ikke
er født enda, så har jeg allerede knyttet meg sterke bånd til henne. Det å
legge hodet inntil magen på min kjære og høre hjertet til vårt barn slå fyller
meg med en ubeskrivelig glede og stolthet, tenk at vi har produsert en liv
sammen!? Når så vår lille prinsesse begynner å presse mot mitt hode med armer
og ben, er det nesten som om hun skulle være der sammen med oss… Nokså utrolig
hvordan man kan elske noen man aldri har møtt så høyt at man ville gjort alt
for dem.
Beklager den lille avsporingen, men man kan lett bli litt rørt av den
lille som man venter på å få møte. Det er mye man skal forsøke å ta hensyn til
som mann når man bor sammen med en gravid. Som nevnt ovenfor vil personen endre
seg, og det kan for mange være svært vanskelig å håndtere. Igjen, bit tennene
sammen, vit at det de sier som kan være sårende ikke er noe de mener men en
bivirkning av underet dere produserer sammen. Selv om de fleste menn kommer med
uttalelser som at det er hun og ikke vi som er gravide, så er det faktisk vi.
Forskjellen er at det kun er HUN som sitter med alle bivirkningene, og
du blir som eneste tilgjengelige forløsningspunkt skyteskiven når hun trenger å
få ting ut av systemet. Det er hvordan vi som menn klarer å håndtere disse
situasjonene som vil være avgjørende for om man klarer å holde sammen. Husk at
det kun er vi, mennene, som ikke har en bivirkning som følge av graviditeten,
vi er stadig oss selv. Men kvinner, husk dette, noen av de tingene dere kommer
til å si kan og vil være svært sårende, og alle mennesker har et punkt som man
kan nå som vil være bristepunktet for hva man kan tåle. Dersom man kommer til
dette punktet, skjeller ut den man elsker for å fortelle dem at slik oppførsel
ikke kan aksepteres, så vit at det gjøres med beste mening og ikke fordi man
har sluttet å elske deg. Det er FORDI
personen elsker deg at det sårer så mye det som blir sagt. Her snakker jeg av
egen erfaring, og er veldig glad for at vi kom oss helskinnet og sterkere
gjennom denne hendelsen.
Det er så mye man kan fortelle for å forsøke å forklare hvordan det er
å leve sammen med en gravid person, dessverre føler jeg at de aller fleste som
forteller om hvordan deres kjæreste/samboer/ektefelle har vært eller er som
gravid, så setter man fokus på de ting som i den store sammenhengen ikke betyr
noe. Denne perioden som man skal «kjempe» seg gjennom er jo ikke noe som
foregår i lang tid, er jo bare en brøkdel av livet man skal tilbringe sammen. I
tillegg så burde man da mye heller sette fokus på det fantastiske som skjer i
løpet av graviditeten og at man skaper et nytt liv og en familie sammen, i
stedet for å henge seg opp i detaljer om hvem som hadde rett i en diskusjon.
Jeg prøver selv å være tålmodig med min kjæreste, og noen ganger klarer
jeg det, andre ganger ikke, og slik er det med de fleste ting her i livet. Man
prøver, feiler, og prøver igjen. Det viktigste er å aldri gi opp, og hva man
klarer å lære fra de gangene man feiler og forsøker å gjøre det bedre neste
gang. Husk at premien man får etter å ha stått distansen er å få holde sin sønn
eller datter vedsiden av sin kjære på fødestuen, og det er verdt alle
prøvelser.
Kommentarer
Send en kommentar